Jørn Simen Øverli: Pengenes oppmuntrende virkning
Anmeldelse i Ballade.no, 12.05.2004

MIC's Listen to Norway series continues with Jørn Simen Øverli's "Pengenes oppmuntrende virkning"

Listen to 30 second preview excerpts from Jørn Simen Øverli's "Pengenes oppmuntrende virkning" and purchase single tracks or the entire album.

With texts from Berthold Brecht and music by composers Kurt Weill and Hans Eisler, Jørn Simen Øverli has managed to bridge influences from German music hall tradition with elements of contemporary modern music in a present Norwegian-language context. Øverli manages to revitalise the German poems that date from the mid- 1900s through skilful translations and tasteful arrangements. Solid assistance is given by his companions: Stian Carstensen (Farmers Market) and Arve Henriksen (Supersilent) add the right dose of improvisation to the lively ballads. The album is a testament to the rich, critical, witty and broad political cabaret tradition of mid 20th century Germany. Fifty years later, the songs are still relevant in a contemporary setting.
 
Thomas Lauvland Pettersen
http://www.ballade.no/symfoni/kontakt.nsf/pub_e/per2002073109532424090180

...
MUSIKKENS OPPMUNTRENDE VIRKNING

Melodiene til Hanns Eisler (1898-1962) er noe av det flotteste jeg veit. Kurt Weills også, som er mere brukte og kjente. Så jeg gikk først på jakt i Eislers verker og fant en vakker verden.  Et hav av sanger, og jeg plukket  «con amore» de som er med på denne plata. At de fleste tekstene ville være av mester Bertolt Brecht  regna jeg med.  Men at sangene ville være så hyperaktuelle var overraskende. Alle sammen passer rett inn i menneskenes liv på jorda i dag. Jeg har bare modernisert dem ørlite grann. Ofte er de muntre på overflaten med en grusom alvorlig undertone. Og snakk om tekster og melodier som smelter sammen!  Jeg hadde bare hørt en del av disse sangene innspilt før med klassisk skolerte sangere. Men så kom jeg over noen uoffisielle opptak hvor Eisler synger sjøl. Han synger som ei kråke, men for et trøkk.  Og for en tekstforståelse. Disse opptakene ble en stor inspirasjon for meg

Både Brecht og Eisler hadde agitatoriske og revolusjonære sider som de de la til grunn for kunsten sin, og de publiserte synspunktene sine på mange måter.  Det er kanskje ikke skriftene deres  vi husker dem for i dag, men varige og universelle teaterstykker, dikt, sanger og  vakker musikk. Kunsteoriene deres har imidlertid betydd svært mye for dagens forfattere og komponister over store deler av verden direkte og indirekte, og slik har de sosialistiske sidene ved kunstsynet deres allikevel nådd ut.  

Eisler mål med musikken sin var ikke mindre enn å: «nå menneskene og hjelpe til med å forbedre deres tilværelse».

Det  er en sann svir og et privilegium å framføre dette stoffet sammen med de oppfinnsomme musikerne Arve Henriksen og Stian Carstensen. Overraskende og spennende original-arrangementer  av Eisler og Weill er en drøm å improvisere over.  



ENTARTET MUSIKK I GÅR OG I DAG  

At Hanns Eisler  var stjerneeleven til komponist Arnold Schönberg har delvis vært en hemmelighet.  På grunn av sitt politiske kunstsyn ble Eisler presset ut av nazi-
Tyskland allerede i 1933. Det samme gjaldt  Kurt  Weill og Bertolt Brecht .  Etterhvert slo de seg ned i USA alle tre, og skapte mye bra «eksilkunst» der. Eisler blant annet banebrytende filmmusikk. Brecht og Eislers kunst ble sett på som svært farlig og nedbrytende  av  den amerikanske kommunistjegeren Joe McCarthy og banden hans. Nå finnes  FBI-«mappa» til  Eisler fra den gang tilgjengelig på Internet. Den er på rundt 700 sider og han blir beskyldt for de mest absurde ting.  Derfor ble han i 1948, som Brecht, også presset ut av USA . Begge to dro til Øst-Berlin og  fortsatte samarbeidet i Brechts berømte Berliner- ensemble.  

Nazistene i Tyskland på 30-tallet kalte musikken til Eisler og Weill for «Entartet Musik». En oversettelse av entartet er «degenerert».

Uttrykket  «Entartet» ble brukt på all uønsket kunst som ikke passet med nazistenes teorier  om den ariske rases overlegenhet. Innenfor musikken var det særlig atonal musikk, jazzarrangementer og ikke minst  alt som var skapt av jøder som var «unormalt»  og «entartet». Slik gjaldt det for musikk og sanger fra forskjellige kategorier;  Opera, operette, symfonier og kammermusikk, like mye som kabaret og slagermusikk.  Felles er at  sangene og musikken er tapt, ødelagt eller forbudt  ved politiske sammenbrudd i det 20 århundre, spesielt musikken som ble undertrykket av  Det Tredje Riket, og gjennom kommunisthetsen og McCarthyismen i USA. Eisler/Brecht/Weill er blant de viktigste eksponentene for denne tradisjonen.  

«Entartet» uttrykker også musikalsk evolusjon, trender og ideér som ble ødelagt  uten å modnes. Allikevel har denne musikken gitt verdifulle bidrag til det 20. og 21. århundres musikk, og den har avgjørende innflytelse på dagens musikkspråk, særlig  innenfor sang, teater og film uten at dette  har vært skikkelig anerkjent.

I dag brukes sjølvsagt  ikke ordet «entartet» for å stemple uønsket musikk ut i fra raselover  eller nasjonalisme. På den annen side finnes det i våre dager klare  tendenser i Vesten til å etablere  verdinormer ut i fra salgstall og antall TV-tittere og radiolyttere. Historien om  «entartet»  musikk viser hvor farlig det kan være å sette opp slike normer.
  

                    Jørn Simen Øverli